Undersøkelse hos tannlegen

Det anbefales at man får undersøkt tenner og munnhule hos tannlege eller tannpleier regelmessig. Hvor ofte varierer fra person til person, men for de fleste vil en gang per år være tilstrekkelig.

 

Klinisk undersøkelse

 

Ved en undersøkelse vil man foreta en grundig kontroll av tenner og tannkjøtt. Tungen, munnhulens slimhinner, samt kjeveledd og tyggemuskler undersøkes også. Slik vil man kunne kartlegge hvilket behandlingsbehov pasienten har, og basert på dette lage en behandlingsplan. En klinisk undersøkelse er likevel ikke nok til å avdekke alle typer sykdom i munnhulen.

 

Røntgenbilder

 

Derfor må tannlegen også vurdere behovet for å ta røntgenbilder i forbindelse med undersøkelsen. Røntgenbilder brukes for å diagnostisere sykdommer i de deler av tennene som ikke er synlige i munnen. I tillegg kan de avdekke patologi i kjevene. Eksempler på slike sykdommer kan være hull under gamle fyllinger eller kjevecyster. I tillegg kan røntgenbilder tatt over flere år sammenlignes. Slik kan man vurdere hvorvidt en tilstand (for eksempel et begynnende hull) har utviklet seg eller ikke.

Det finnes forskjellige former for røntgenbilder. Ved en regelmessig undersøkelse er det vanligvis såkalte bitewings som benyttes. Bitewings gir tannlegen informasjon om blant annet hull i tennene, begynnende hull og kvaliteten til gamle fyllinger. De kan også si noe om tennenes feste og avdekke tegn til periodontitt (tannløsningssykdom). Ved behov kan bitewingbildene måtte suppleres med andre småbilder (for eksempel rotbilder) av avgrensede områder.

Panoramarøntgen (OPG) er en type oversiktsbilde som kan benyttes der behandlingsbehovet er særlig stort. Det kan også være en fordel med OPG ved planlegging av implantatbehandling el­ler dersom visdomstenner skal opereres ut. Panoramabilder er som regel ikke like detaljerte som de vanlige røntgenbildene. Det kan derfor i enkelte tilfeller være nødvendig å supplere med slike.

Stråledosen man blir utsatt for ved røntgenopptak, er med dagens teknologi svært liten. Dette gjelder både for vanlige røntgenbilder og panoramarøntgen. Det anses derfor ikke som noen hel­serisiko å ta røntgenbilder, heller ikke for barn eller gravide. Man må likevel huske på at det er frivil­lig å ta røntgenbilder. Om man velger å la være, kan imidlertid resultatet bli at tannlegen ikke kan foreta en god nok undersøkelse av tennene.

Tannstensfjerning, puss og polèring

Etter undersøkelsen er det vanlig at tannlegen eller tannpleieren fjerner tannsten og misfarging fra tennene. Tannsten består for det meste av kalkstoffer fra spyttet som avleires og legger seg på tannflaten som et hardt belegg. Det sitter så godt fast at det er nærmest umulig å fjerne på egen hånd med tannbørsten. Mye av det vi inntar i det daglige kan misfarge tennene. Dette gjelder for eksempel kaffe, te, røyk, snus og rødvin. Slike misfarg­inger legger seg som et mørkt belegg på tennenes overflate og kan også være vanskelige å fjerne selv.

Tannlegen eller tannpleieren har derimot mulighet til å fjerne både tannsten og overfladiske misfarginger ved å rense, pusse og polere tennene. Tannstenen fjernes enten med maskin el­ler ved å skrape den bort med håndinstrumenter. Misfarginger kan poleres bort med en spesiell pussepasta som inneholder ekstra slipemiddel. Alternativt går det an å benytte saltblåsing for å fjerne misfargingene.

Tannbleking

Ytre misfarging på tennene kan pusses og poleres bort av tannlege eller tannpleier. Dette forandrer ikke selve tannfargen, men kan i mange tilfeller gi et godt resultat.

Ønsker man lysere tenner, er det derimot nødvendig med tannbleking. Dette kan enten utføres hjemme, eller på din tannklinikk. Det benyttes da blekemiddel som trenger inn i tannen og tar bort fargestoffer og indre misfarging.

Klinikkbleking

Ved klinikkbleking utføres blekingen mens man sitter i tannlegestolen. Det legges først en beskyt­telse på tannkjøttet. Deretter påføres blekemiddel på fremsiden av tennene som skal blekes. Hele prosessen tar normalt 1-2 timer, og blekeresultatet er synlig når behandlingen er ferdig.

Hjemmebleking

Dersom man skal benytte seg av hjemmebleking, må man først ta en avstøpning av tennene og lage en gipsmodell. Gipsmodellen brukes til å fremstille en blekeskinne. Blekeskinnen passer perfekt over tennene og er derfor ikke ubehagelig å ha i munnen.

Det finnes ulike typer hjemmebleking

 

  • Nattbleking : Blekemiddelet benyttes mens man sover. Det anbefales at man bleker 6-8 timer per natt. Antall dager varierer - enten til man har oppnådd ønsket resultat, eller inntil man har brukt opp blekemiddelet.
  • Dagbleking : Blekemiddelet benyttes i løpet av dagen. Antall dager varierer - enten til man har oppnådd ønsket resultat, eller inntil man har brukt opp blekemiddelet.

Fremgangsmåte ved hjemmebleking

1.       Puss tennene nøye og rengjør eventuelt med tanntråd. Skyll munnen med fluor.

2.       Blek kun én kjeve om gangen.

3.       For de tennene som skal blekes: plassér en liten dråpe gel i den del av skinnen som tilsvarer forsiden av tennene. Mengden gel skal anpasses størrelsen på de respektive tenner (små tenner = mindre gel, store tenner = mer gel).

4.       Sett tilbake hetten på sprøytespissen.

5.       Tørk vekk spytt fra tennene som skal blekes.

6.       Plasser skinnen over tennene og pass på at den sitter ordentlig på plass.

7.       Tørk bort overflødig gel fra tannkjøttet.

8.       Blekeperioden kan nå starte.

 

Når blekeperioden er ferdig

1.       Ta blekeskinnen ut av munnen og fjern rester av blekemiddelet fra tenner og tannkjøtt.

2.       Skyll munnen med fluor i 2 minutt.

3.       Rengjør skinnen forsiktig i kaldt vann med hjelp av tannbørsten. Det er viktig ikke å bruke varmt vann, da dette kan deformere/ødelegge skinnen.

 

Viktig å vite når man skal bleke

Det er på forhånd vanskelig å forutsi blekeresultatet. Resultatet varierer fra person til person, men de aller fleste får hvitere tenner etter endt bleking. Her følger noen generelle råd som bør følges for å oppnå et best mulig resultat.

  • Det er anbefalt at en tannlege eller tannpleier har vurdert tenner og tannkjøtt før bleking igangsettes.
  • Ikke bruk andre blekemidler enn de som er kjøpt fra en tannlege eller tannpleier.
  • Fyllinger og keramiske kroner påvirkes ikke av blekemidde­let, og vil følgelig ikke blekes. Det kan derfor bli nødvendig å skifte synlige fyllinger etter endt bleking.
  • Unngå i størst mulig grad produkter som kan misfarge ten­nene i blekeperioden - vin, te, kaffe og tobakk. Tennene vil i denne perioden være mer mottakelige for fargestoffer. Bruk av de nevnte produkter kan derfor gjøre blekeresulta­tet dårligere. Det er også anbefalt å holde bruken av disse produktene til et minimum inntil 2-3 uker etter at man er fer­dig med å bleke.

Andre råd som bør følges når man bleker tennene

Det er nyttig å skylle munnen med fluor i blekeperioden. Dette for å unngå eventuell ising i tennene. Spesialtannkrem mot ising kan også være til god hjelp for mange. Dersom det oppstår plagsomme smerter, bør blekingen avbrytes og tannlegen kontaktes.

 

  • For mye blekemiddel i skinnen kan føre til sårhet i tannkjøttet. Vent da noen dager og forsøk igjen.
  • Gravide kvinner skal ikke bleke under svangerskapet. Det er heller ikke anbefalt at ammende kvinner bleker tennene.
  • Blekemiddelet brukes og oppbevares i henhold til fabrikantens anbefalinger.
  • Bruk ikke tobakksprodukter mens blekeskinnen er i munnen.
  • Spis ikke mat mens blekeskinnen er i munnen.

 

Stift og krone

stifttopp.png

Rotfylte tenner som knekker kan oftest bygges opp igjen. Dersom det er lite tannsubstans igjen (fig. I), må det først monteres en stift i den rotfylte tannen. Stiftens funksjon er å forankre oppbygningen til tannen.


Fremstilling av stift og krone


Før stiften kan monteres, må tannens rotfylling kontrolleres. Om rotfyllingen ikke lenger holder mål, bør den gjøres om igjen før stiften settes på plass.
Dersom rotfyllingen vurderes og finnes tett og av god kvalitet, fjernes en del av rotfyllingsmassen for å gjøre plass til stiften ( fig. II). Deretter kan stiften festes med en egnet sement ( fig. III). Rundt stiften bygger man så opp en masse (konus) som slipes og formes til ( fig. IV). Nå kan man ta avtrykk av den beslipte tannen, sende dette til en tanntekniker og få den ferdige kronen tilbake klar for sementering ( fig. V og VI). Hele prosessen tar vanligvis 1 til 2 uker.


Å restaurere en tann ved hjelp av stift og krone er tidkrevende og kostbar behandling . Du vil derfor kunne motta et kostnadsoverslag før behandlingen settes i gang.


Fremstilling av stift og fylling (alternativ behandling)

stiftbunn.png


Et rimeligere alternativ vil være å bygge opp tannen med en fylling av kompositt (plast). Fyllingen formes til og bygges opp rundt stiften (fig. VII). Dette regnes normalt som en svakere løsning, med dårligere estetikk sammenliknet med en krone.
Tannlegen vil kunne informere om hvilke alternativ som er mulig i hvert enkelt tilfelle.


Mulige komplikasjoner


Behandling med stift og krone (eller fylling) er i de fleste tilfeller god og trygg behandling. Vær likevel oppmerksom på følgende:

 

  • Formen til rotkanalen kan føre til rotperforasjon når man borrer for å gjøre plass til stiften. I slike tilfeller er det ofte nødvendig å ta bort tannen.

  • En tann som er rotfylt og har stift og krone, vil aldri være like sterk som en frisk tann. Ved tygging kan belastningen på stiften bli stor og stiften/tannen kan knekke.

  • En rotfylt tann med stift vil alltid være mer utsatt for utvikling av sprekkdannelser i roten. Dette kan i verste fall medføre at tannen må trekkes.

  • Selv om rotfyllingen tilsynelatende er av god kvalitet når stiften monteres, kan det likevel ha kommet bakterier ned langs den gamle rotfyllingen. Dette kan vise seg på et senere tidspunkt ved at tannen blir øm å tygge på. Dette skyldes bakterier som lager en infeksjon i kjevebenet rundt rotspissen.

  • Det kan bli hull også i en rotfylt tann som har stift og krone. Det svake punktet er overgangen mellom tannen og kronekanten. Det er derfor viktig å være nøye med renholdet i dette området.

 

Rotfylling

Hva er en rotfylling?


Inne i tannen er det et hulrom med nerver og blodkar kalt pulpa. En rotfylling innebærer at pulpa renses bort og erstattes med et bakterietett materiale. Behandlingen strekker seg vanligvis over minimum to tannlegebesøk. Selve inngrepet skjer under lokalbedøvelse og er vanligvis smertefritt. Etter at tannen er ferdig rotfylt, kan den bygges opp igjen. Dette gjøres med en tannfarget fylling eller en keramisk krone (porselen).


Hvorfor må en tann rotfylles?

Dersom pulpa blir skadet og infisert av bakterier, kan den ikke tilhele. Den vanligste årsaken til slike skader er dype hull i tannen (fig. I). Resultatet kan bli tannsmerter, og en infeksjon som sprer seg til kjevebenet rundt tannens røtter (fig. II). En rotfylling innebærer fjerning av bakteriene slik at en får kontroll på infeksjonen (fig. III). På denne måten kan tannen reddes (fig. IV).

1.png
2.png
3.png
4.png


 


Smerter og hevelse etter utrensing


I forbindelse med rensing av en tann med infeksjon kan bakteriebalansen forskyves slik at det oppstår smerter og hevelse. Noe smerter etter utrensing er normalt, men hvis det er tegn på infeksjonsspredning må dette ofte måtte behandles med antibiotika. Ta kontakt om du mistenker slik infeksjonsspredning.
Også ved utrensing av tenner uten infeksjon vil det kunne være smerter i etterkant. Dette er normalt og vil vanligvis gå over etter noen dager.


Hva er alternativet til rotfylling?


Alternativet til rotfylling vil være å fjerne tannen. Om ønskelig kan man så erstatte tannen med en keramisk bro eller et implantat med en keramisk krone på toppen. Dette er løsninger som er vesentlig dyrere enn om tannen rotfylles og beholdes.
Selv om rotfyllingen teknisk sett er vellykket, kan det i noen tilfeller forekomme svake ettersmerter i tannen i opptil flere måneder etter at behandlingen er ferdig. Det er også viktig å være klar over at en rotfylt tann ikke er like sterk som før. Den er derfor mer utsatt for å knekke enn en frisk tann. Av og til vil det derfor være nødvendig å styrke tannen med en keramisk krone.

Hvordan er prognosen?


En rotfylling er et forsøk på å redde tannen, og de fleste tenner kan rotfylles med svært godt resultat. Når resultatet likevel ikke blir som vi ønsker, kan dette ha ulike årsaker.


De vanligste er:

  • sprekkdannelser i roten hvor bakterier ikke kan renses bort

  • ekstra nervekanal som er infisert, men som ikke lar seg påvise

  • forkalkninger eller ujevnheter som hindrer tilgang til nervekanalen

  • kraftige avbøyninger på roten

  • tapt toppfylling som gjør at bakterier kan trenger inn i rotfyllingen

Hva koster en rotfylling?


Prisen på en rotfylling avhenger av den tiden som går med til behandlingen. Arbeidet er teknisk vanskelig og tidkrevende og strekker seg normalt over minimum to tannlegebesøk. I tillegg kommer kostnaden med å bygge opp igjen tannen. Man vil derfor kunne få et skriftlig kostnadsoverslag i forkant av behandlingen.


Viktig!


I prosessen med å rotfylle en tann vil man normalt måtte påregne en periode med en midlertidig fylling. Den midlertidige fyllingen skal hindre at nye bakterier kommer inn i tannen mens behandlingen pågår.

  • Den midlertidige fyllingen er først myk og blir gradvis sterkere. La den derfor være i ro og vent minst 1 time før du spiser.
  • En midlertidig fylling blir aldri så sterk som en vanlig fylling. Vær derfor noe forsiktig ved tygging. Ta kontakt dersom større biter knekker av den midlertidige fyllingen.
  • Tannen rundt den midlertidige fyllingen kan være svekket. Ta kontakt dersom noe av tannen faller av.
  • Ikke bruk tannstikker eller tanntråd i området ved den midlertidige fyllingen. Rengjør ellers tannen som normalt.

Puss og polering

Mye av det vi inntar i det daglige kan misfarge tennene. Dette gjelder for eksempel kaffe, te, røyk, snus og rødvin. Slike misfarginger legger seg som et mørkt belegg på tennenes overflate og kan være vanskelige å fjerne selv.

puss.png


Tannlegen eller tannpleieren har mulighet til å fjerne overfladiske misfarginger ved å pusse og polere tennene. Det brukes da vanligvis en spesiell pussepasta med ekstra slipemiddel. Alternativt går det an å benytte saltblåsing for å fjerne misfargingene. Det er også normalt at man samtidig fjerner tannsten, ettersom misfarging også setter seg her.

puss2.png

 


Selv om tennene kan virke lysere etter puss og polering, er det ikke tennenes egentlige farge som er endret. Dersom man ønsker lysere tenner, må dette gjøres med tannbleking.

 

 


Ønsker du mindre misfarging på tennene?


Det mest åpenbare man kan gjøre for å få mindre misfarging på tennene, er å redusere inntaket av matvarer som misfarger - kaffe, te, røyk, snus osv. I tillegg vil grundig renhold redusere dannelsen av nye misfarginger – her vil en elektrisk tannbørste være særlig effektiv. Det finnes også spesialtannkremer som inneholder ekstra slipemiddel. Slike tannkremer bør man være forsiktig med å bruke, da overdrevet bruk kan gi slitasjeskader på tennene.



Klinisk bildegalleri:

Helprotese

Hva er en helprotese?


En helprotese er en tannerstatning som benyttes når alle tennene i kjeven mangler. Den består av et plastmateriale som fungerer som feste for kunstige tenner i plast. Helprotesen lages av en tanntekniker etter et nøyaktig avtrykk av kjevekammen. Fremstillingen krever flere tannlegebesøk.


Hva er en immediat-protese?


En immediat-protese er en protese som settes inn ved samme besøk som de dårlige tennene fjernes. Det blir på forhånd tatt avtrykk av overkjeven og underkjeven og selve protesen lages av en tanntekniker.
Fordelen med immediat-protesen er at man slipper å gå uten tenner etter at disse er fjernet. Man vil imidlertid kjenne sårhet i kjeven den første tiden etter at protesen er satt inn. I tillegg vil kjevekammen gjennomgå endringer under tilheling, noe som gjør at tilpasningen gradvis blir dårligere. Ny behandling vil da være nødvendig.


Tilvenning til protesen


Det tar tid å venne seg til den nye protesen. For deg som får protese for første gang, kan økt spyttproduksjon og brekningsfornemmelser være vanlige plager like etter innsetting. Videre vil det ta tid før muskulatur og slimhinner er vant til den nye situasjonen. I tilvenningsperioden bør det derfor brukes flytende føde og lett-tygd mat. Maten kan deles opp og tygges forsiktig. Det kan likevel oppstå ømme punkter og gnagsår i munnen der protesen presser for hardt. Dette korrigeres ved beslipning av protesen hos tannlegen.
Mange vil oppleve at det er vanskelig å snakke tydelig med den nye protesen i begynnelsen. Særlig lyden ”s” kan volde problemer. Trening i form av å lese høyt for seg selv vil fremskynde tilvenningen. Normalt vil problemene være borte i løpet av noen ukers trening, men om uttale-vanskene vedvarer, kan korreksjon hos tannlege være nødvendig.


Hvor lenge varer protesen?

kalender.png


En protese er ingen engangs-anskaffelse. Gradvise endringer av kjeven gjør at protesen med tiden blir løsere og derfor fungerer dårligere. Det er da mulig å ”fore” den slik at den tilpasses de endrede forholdene. Tidsintervallet for dette vil kunne variere fra person til person og må derfor vurderes individuelt.

Renhold

tannbørste.png


Protesen må holdes ren 1-2 ganger hver dag med myk tannbørste eller spesialbørste. I tillegg til protese-tennene er det særlig viktig å pusse protesens innside nøye. Ved rengjøring kan man for eksempel bruke tannpasta med lite slipemiddel, eller zalo. Protesen bør holdes over en vask fylt med vann for å unngå at den skades om man mister den ned. Protese-rensemiddel kan brukes, men bruksanvisning for produktet må følges nøye, og det må børstes i tillegg.


Oppbevaring


Det er en fordel at man tar protesen ut om natten. Da reduseres risikoen for soppdannelse i slimhinnen. Når protesen ikke er i munnen, bør den oppbevares fuktig, for eksempel i et glass med vann. Om man likevel ønsker å ligge med protesen om natten, må både protesen og munnen gjøres grundig rent før man går til sengs.
Dersom man er plaget med tendens til soppinfeksjon i slimhinnen under protesen, skal den oppbevares tørt over natten etter grundig rengjøring. Skylling av munnen med Corsodyl kan også anbefales i slike tilfeller. Tilstanden må følges opp hos din tannlege.
Rengjør også gummer, gane og tunge forsiktig med en myk børste. Mangelfullt renhold kan gi dårlig smak i munnen, soppdannelser i slimhinnen og dårlig ånde.


Selv om man har helprotese, er det viktig at man går til tannlegen årlig for undersøkelse.

 


 

Klinisk bildegalleri:
Bildeserien viser en helprotese sett fra forskjellige vinkler.

Delprotese

Hva er en delprotese?


En delprotese er en avtakbar tannprotese med støpt metallskjelett som kan erstatte en eller flere tenner. Protesen holdes på plass med støtter og kroker (klammere) på de gjenværende tennene, men kan enkelt tas ut ved for eksempel rengjøring. Delprotesen lages av en tanntekniker etter et nøyaktig avtrykk av gjenværende tenner og kjevekam. Fremstillingen krever flere tannlegebesøk.


Hva er en immediat delprotese?


En immediat delprotese er en midlertidig protese som settes inn like etter at de dårlige tennene er fjernet. Det blir på forhånd tatt avtrykk av overkjeven og underkjeven og selve protesen lages av en tanntekniker.
Fordelen med immediat-protesen er at man slipper å gå uten tenner etter at disse er fjernet. Man vil imidlertid kjenne sårhet i kjeven den første tiden etter at protesen er satt inn. I tillegg vil kjevekammen gjennomgå endringer under tilheling, noe som gjør at tilpasningen gradvis blir dårligere. Ny behandling vil da være nødvendig.


Tilvenning til protesen


Det tar tid å venne seg til den nye protesen. For deg som får protese for første gang, kan økt spyttproduksjon, brekningsfornemmelser og plagsom oppsamling av mat være vanlige plager like etter innsetting. Videre vil det ta tid før muskulatur og slimhinner er vant til den nye situasjonen. I tilvenningsperioden bør det derfor brukes flytende føde og lett-tygd mat. Maten kan deles opp og tygges forsiktig. Det kan likevel oppstå ømme punkter og gnagsår i munnen der protesen presser for hardt. Dette korrigeres ved beslipning av protesen hos tannlegen.
Noen vil oppleve at det er vanskelig å snakke tydelig med den nye protesen i begynnelsen. Særlig lyden ”s” kan volde problemer. Trening i form av å lese høyt for seg selv vil fremskynde tilvenningen. Om uttalevanskene vedvarer, kan korreksjon hos tannlege være nødvendig.


Hvor lenge varer protesen?


En delprotese er ingen engangs-anskaffelse. Klammerne kan etterhvert bli mindre effektive slik at protesen ikke sitter like godt fast. Dette kan noen ganger justeres hos tannlegen ved at klammerne forsiktig bøyes tilbake igjen.
Gradvise endringer av kjeven gjør at protesens passform med tiden blir dårligere. Det er da mulig å ”fore” den slik at den tilpasses de endrede forholdene. Ofte vil det likevel være bedre å fremstille en ny protese. Tidsintervallet for dette vil kunne variere fra person til person og må derfor vurderes individuelt.


Renhold

kalender.png
tannbørste.png


Protesen må gjøres ren 1-2 ganger hver dag med myk tannbørste eller spesialbørste. I tillegg til protese-tennene er det særlig viktig å pusse protesens innside nøye. Ved rengjøring kan man for eksempel bruke tannpasta med lite slipemiddel, eller zalo. Protesen bør holdes over en vask fylt med vann for å unngå at den skades om man mister den ned. Protese-rensemiddel kan brukes, men bruksanvisning for produktet må følges nøye.

Rengjør også kjevekam, gane og tunge med en myk børste. Mangelfullt renhold kan gi dårlig smak i munnen, soppdannelser i slimhinnen og dårlig ånde.
Husk også å pusse de gjenstående tennene. Disse er mer utsatt enn normalt med tanke på utvikling av hull og tannnkjøttproblemer. Fluorbruk og godt renhold er avgjørende. For å sikre et godt langtidsresultat vil et individtilpasset kontrollregime være nødvendig minst en gang per år.

Oppbevaring


Det er en fordel at man tar protesen ut om natten. Da reduseres risikoen for hull på de resterende tennene. Når protesen ikke er i munnen, bør den oppbevares fuktig, for eksempel i et glass med vann. Om man likevel ønsker å ligge med protesen om natten, må både protesen og de gjenstående tennene gjøres grundig rent før man går til sengs.


Det er anbefalt å få kontrollert protesen, munnslimhinnen og de gjenstående tennene årlig hos tannlegen.



Klinisk bildegalleri:

Bildeserien viser en delprotese (vitallium) sett fra forskjellige vinkler.

Bildeserien viser en delprotese (trådklammer) sett fra forskjellige vinkler.

Bildeserien viser en delprotese (valplast) sett fra forskjellige vinkler.
 

Krone

Hva er en krone?

En krone er en tannrestaurering som brukes dersom tannen er så skadet at den ikke kan repareres
med en fylling.

Framstilling av en krone

For å lage en krone, må det som er igjen av tannen slipes og formes til (fig. II). Det tas så et avtrykk før den slipte tannen dekkes med en midlertidig krone. Etter ca. 1-2 uker er den permanente kronen ferdig og kan sementeres på plass (fig. III og IV). Kronens farge og fasong er tilpasset de andre tennene og resultatet blir derfor pent.

 

 

1.png
2.png
3.png
4.png

Hele prosessen er krevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren. Det er derfor prisen på en krone er høyere enn for en fylling.


Hva er kronen laget av?


Det finnes flere ulike kronetyper og disse har forskjellige egenskaper når det gjelder styrke og estetikk. De to vanligste typene er 1) helkeramiske kroner og 2) kroner med en innerkjerne av metall med porselen (keram) brent utenpå.
Helkeramiske kroner (rene porselenskroner) har god estetikk og benyttes først og fremst der kravet til et pent resultat er spesielt høyt. Det finnes nå svært sterke keramer, slik at denne kronetypen også noen ganger kan brukes på tenner med større tyggetrykk.

Hvor lenge varer en krone?

Det er meningen at en krone skal vare i mange år. Likevel er det en del forhold som kan forkorte levetiden til en krone:

 

  • Brudd av porselen: En krone blir ved tygging utsatt for store krefter. Uheldige belastninger kan over tid føre til at biter av porselenet knekker av. Dette har normalt ingen praktisk betydning og kan i noen tilfeller repareres med en fylling. Dersom kronens funksjon eller estetikk forringes vesentlig, kan det være nødvendig å lage en ny krone.

 

  • Karies i kronekanten: Det kan ikke bli hull i selve kronen. Derimot kan det bli hull i tannen nedenfor kronens avslutning. Slike hull kan noen ganger repareres med en fylling. Dersom hullet er stort, kan det bli aktuelt med ny behandling.
  • Tannsmerter/ rotfylling: En del tenner med dype hull og store fyllinger kan etterhvert få redusert blodomløp i nerven. De er derfor mer utsatt for betennelser og infeksjoner som kan medføre tannsmerter. Dette gjelder også tenner som er beslipt og påsatt krone. For å rotfylle en tann med krone, må man borre en åpning gjennom kronen og inn til nerven. Åpningen tettes igjen med fylling etter at tannen er ferdig rotfylt.

For å ta best mulig vare på kronen, bør du:

a1.png

1. Bruke tannbørste nøye, men skånsomt i tannkjøttskanten slik at tannkjøttet ikke skades og trekker seg tilbake. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten når busten spriker.

a2.png
a3.png

 

2. Gjøre rent mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. Ved større mellomrom mellom tennene, vil tannstikker eller mellomromsbørster egne seg best. Mellomromsbørster kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.

 

3. Skylle regelmessig med fluor for å unngå karies i kronekanten. Fluor styrker


Klinisk bildegalleri:


Her er den beskrivende teksten som skal til hvert enkelt bilde:

b1.png

a) Bildet viser to tenner som er svært skadet. Tennene er svake, og ikke egnet for vanlig fyllingsterapi.

b2.png
b3.png

 


b) Tennene er slipt og klargjort for kroner.

 


c)De nye kronene sementeres fast. Kronene er sterkere enn vanlige plastfyllinger, og passer godt i farge sammen med de andre tennene.