Er det dyrt å gå til tannlegen?

Prisen for tannbehandling et relativt høy i Norge. Dette har mange årsaker. Flere av årsakene bun­ner i krav fra både pasienter og myndigheter om at moderne tannbehandling skal være trygg, bygge på moderne normer for helse, miljø og sikkerhet, og i tillegg ha en høy teknisk kvalitet.

For å møte disse kravene, må tannlegen investere i stadig mer avansert utstyr. Dette koster. For å fylle kravene til dokumentasjon, må det også investeres i dyre datasystemer som skal kunne lagre store mengder data, som journaler, røntgenbilder, fotos m.m. på en trygg måte. Det tekniske vedlikeholdet av alt utstyret krever regelmessig besøk av serviceteknikere med spesialkompetanse. Også dette koster.

Med den tekniske utviklingen som har funnet sted innen odontologien, er det også et økende krav om å holde seg teknisk ajour. Hele tannhelseteamet må på kurs, ofte utenbys i flere dager. I mel­lomtiden må kontoret stenges. Alt dette koster.

I tillegg kan nevnes at alle forbruksvarer som brukes hos tannlegen er dyre fordi de skal være av beste kvalitet.

Ennå har en ikke kommet til utgiftene til husleie, strøm og renhold, regnskapsfører, revisor, offentlige avgifter osv, samt kanskje den største utgiftsposten, utgifter til lønninger til ansatte som setter oss i stand til å yte tannbehandling.

Etter at avdrag og renter på lån er betalt, og midler er satt av til nye investeringer, skal også tannlegen ha sin lønn. I dag er denne bare en mindre del av de totale driftskostnadene på et tannlegekontor.

Utgiftene til å drive et moderne tannlegekontor er i dag formidable. Derfor kan tannbehandling oppleves som dyrt. Alternativet kan være å redusere på kravene til alle tiltakene som gjør at du kan få trygg og god tannbehandling. Er det ønskelig?

Heldigvis har du flere muligheter til å redusere utgiftene dine til tan­nbehandling. Godt stell av tennene, fluorskylling og redusert bruk av sukkerholdig mat og drikke er tiltak som for de aller fleste reduserer tannlegeutgiftene.

Spør tannlegen eller tannpleieren din hva nettopp du kan gjøre!

HELFO – stønad til tannbehandling

Hvem får stønad?

I Norge har man krav på gratis tannbehandling ut året man fyller 18. De neste 2 årene får man 75% rabatt om man går til offentlig tannklinikk. Etter dette må man som hovedregel dekke utgiftene til tannbehandling selv. Det finnes likevel enkelte tilstander og diagnoser som utløser støtte til tann­behandling via folketrygden.

Dersom man lurer på om man oppfyller krav for støtte, bør man spørre tannlegen sin. Det er tannlegen som vurderer om vilkårene for støtte til tannbehandling er oppfylt, men det kan også trenges dokumentasjon fra lege eller annen relevant spesialitet for at refusjonen skal gjelde.

HELFO

HELFO gir stønad til tannbehandling etter fastsatte takster. Vær oppmerksom på at tannlegens pris oftest er høyere enn folketrygdens takster, og at det da blir et mellomlegg som man alltid må betale selv.

Om man ønsker mer informasjon om støtte til tannbehan­dling, bør dette tas opp med tannlegen. Alternativt kan man besøke HELFO sine hjemmesider (www.helfo.no) for mer utfyllende informasjon.

Betennelse i nerven

Reversibel betennelse i nerven


Tenner med hull eller dype fyllinger kan fra tid til annen være opphav til murring og svak tannverk. Slike symptomer kan komme og gå i perioder og skyldes en irritasjon i pulpa, et hulrom midt inne i tannen fylt med nerver og blodkar. Hullet bør repareres, mens tenner med fyllinger ofte observeres i første omgang. Dersom pulpa er frisk nok, vil symptomene ofte roe seg ned av seg selv etter en tid. Dette kalles en reversibel pulpitt – en reversibel betennelse i nerven.


Irreversibel betennelse i nerven


I tilfeller der pulpa blir for skadet og infiseres av bakterier, kan den aldri bli normal igjen. Tilstanden kalles da irreversibel pulpitt – en irreversibel betennelse i nerven. Dette er ofte forbundet med intense tannsmerter. I første omgang kan det være svært vanskelig å kjenne hvor smerten kommer fra, da den kan stråle både til over- og underkjeven. Etter hvert vil man likevel kunne lokalisere smerten til en bestemt tann. Om man ikke behandler tannen, vil pulpa dø og infeksjonen kan etter hvert spre seg til kjevebenet rundt tannens røtter.


Behandling av tann med irreversibel pulpitt


Om man ønsker å beholde en tann med irreversibel pulpitt, må man forsøke å rotfylle den. En rotfylling innebærer at pulpa renses bort og erstattes med et bakterietett materiale. Behandlingen strekker seg vanligvis over minimum to tannlegebesøk. Selve inngrepet skjer under lokalbedøvelse og er vanligvis smertefritt. Etter at tannen er ferdig rotfylt, kan den bygges opp igjen. Dette gjøres med en tannfarget plastfylling eller en keramisk krone (porselenskrone).

1.png
2.png
3.png
4.png

Smerter og hevelse etter utrensing


I forbindelse med rensing av en tann med infeksjon kan bakteriebalansen forskyves slik at det oppstår smerter og hevelse. Noe smerter etter utrensing er normalt, men hvis det er tegn på infeksjonsspredning må dette ofte måtte behandles med antibiotika. Ta kontakt om du mistenker slik infeksjonsspredning.


Også ved utrensing av tenner uten infeksjon vil det kunne være smerter i etterkant. Dette er normalt og vil vanligvis gå over etter noen dager.
 

Hva er alternativet til rotfylling?


Alternativet til rotfylling vil være å fjerne tannen. Om ønskelig kan man så erstatte tannen med en keramisk bro eller et implantat med en keramisk krone på toppen. Dette er løsninger som er vesentlig dyrere enn om tannen rotfylles og beholdes.

Hvordan er prognosen?


En rotfylling er et forsøk på å redde tannen, og de fleste tenner kan rotfylles med svært godt resultat. Når resultatet likevel ikke blir som vi ønsker, kan dette ha ulike årsaker.

De vanligste er:

  • sprekkdannelser i roten hvor bakterier ikke kan renses bort
  • ekstra nervekanal som er infisert, men som ikke lar seg påvise
  • forkalkninger eller ujevnheter som hindrer tilgang til nervekanalen
  • kraftige avbøyninger på roten
  • tapt toppfylling som gjør at bakterier kan trenger inn i rotfyllingen

Selv om rotfyllingen teknisk sett er vellykket, kan det i noen tilfeller forekomme svake ettersmerter i tannen i opptil flere måneder etter at behandlingen er ferdig. Det er også viktig å være klar over at en rotfylt tann ikke er like sterk som før. Den er derfor mer utsatt for å knekke enn en frisk tann. Av og til vil det derfor være nødvendig å styrke tannen med en keramisk krone.

Hva koster en rotfylling?


Prisen på en rotfylling avhenger av den tiden som går med til behandlingen. Arbeidet er teknisk vanskelig og tidkrevende og strekker seg normalt over minimum to tannlegebesøk. I tillegg kommer kostnaden med å bygge opp igjen tannen. Man vil derfor kunne få et skriftlig kostnadsoverslag i forkant av behandlingen.

Viktig!

tannbørste.png


I prosessen med å rotfylle en tann vil man normalt måtte påregne en periode med en midlertidig fylling. Den midlertidige fyllingen skal hindre at nye bakterier kommer inn i tannen mens behandlingen pågår.

  • Den midlertidige fyllingen er først myk og blir gradvis sterkere. La den derfor være i ro og vent minst 1 time før du spiser.
  • En midlertidig fylling blir aldri så sterk som en vanlig fylling. Vær derfor noe forsiktig ved tygging. Ta kontakt dersom større biter knekker av den midlertidige fyllingen.
  • Tannen rundt den midlertidige fyllingen kan være svekket. Ta kontakt dersom noe av tannen faller av.
  • Ikke bruk tannstikker eller tanntråd i området ved den midlertidige fyllingen. Rengjør ellers tannen som normalt.

Visdomstenner

Vansker med renhold


Visdomstennene er de tennene som bryter frem sist, vanligvis i 18-24 års alder. Siden de er plassert bakerst i hver kjeve, er det ikke alltid de har god nok plass til å komme helt ut. Visdomstenner som på denne måten er delvis dekket med tannkjøtt, kan være vanskelige å holde rene.


Plakk og matrester kan da legge seg inn under tannkjøttet og resultere i plagsomme betennelser rundt tannen. Typiske tegn på slike betennelser er smerter, hevelse i tannkjøttet rundt den delvis frembrutte tannen og gapevansker. Det kan også forekomme vond lukt eller smak fra området på grunn av bakterieinfeksjonen.


Om man har slike plager relatert til en visdomstann, kan tannlegen skylle bort bakteriene og på denne måten løse problemet midlertidig. Tidvis er det i tillegg nødvendig med antibiotika for å roe ned infeksjonen. Visdomstenner som er disponert for denne typen problemer, bør fjernes.

visdom1.png
visdom2.png
visdom3.png
visdom4.png

Hull i tennene


Et annet vanlige problem med visdomstenner er karies (hull i tennene). Vansker med renhold kan over tid gjøre at det utvikles hull i selve visdomstannen, eller i tannen foran.


En visdomstann med hull kan ofte repareres med en fylling, men i mange tilfeller kan det være fornuftig å få den fjernet.

Fjerning av en visdomstann


En visdomstann som er helt frembrutt, kan ofte fjernes med vanlig tanntrekking. Dersom røttene er kompliserte eller tannen ikke er brutt helt frem, kan det være nødvendig med en operasjon for å få den ut. I begge tilfeller skjer inngrepet under lokalbedøvelse. For ytterligere informasjon om fjernelse av visdomstenner, se temaet ”Tanntrekking / kirurgi”.

Tanntrekking - Informasjon før behandling

Tanntrekking eller kirurgisk fjernelse av tann


Det kan være flere årsaker til at en tann må fjernes. På grunnlag av en klinisk undersøkelse og røntgenbilder, kan tannlegen vurderer om tannen kan trekkes på vanlig måte, eller om den må opereres ut. Inngrepet skjer i begge tilfeller under lokalbedøvelse. Dersom tannen må opereres ut, vil man brette tannkjøttet til side, fjerne nødvendig kjeveben og dele tannen opp etter behov. Behandlingen avsluttes ved at såret renses og det settes et nødvendig antall sting.

Etter inngrepet:

Når bedøvelsen går ut (etter 3-4 timer), vil det bli noe smerter i området. Du vil derfor få smerte-stillende tabletter eller resept på smertestillende tabletter med deg.
Det er anbefalt å ta det med ro de første dagene etter at tannen er fjernet. Unngå derfor hardt fysisk arbeid, trening o.l. i denne perioden.
Det kan også forekomme hevelse og gapevansker i noen døgn etter inngrepet.

Komplikasjoner


Ethvert kirurgisk inngrep medfører en liten risiko for komplikasjoner. Eksempler på slike komplika-sjoner er forlenget blødningstid eller smertefull etterbetennelse i kjevebenet.
Ved fjerning av visdomstann i underkjeven kan nummenhet i halve tungen og leppen oppstå. Dette skjer svært sjelden (i mindre enn 1 % av operasjonene) og går vanligvis over av seg selv.
I overkjeven kan man en sjelden gang oppleve at fjerning av tannen medfører en liten åpning inn til bihulen. Du vil i så tilfelle bli informert om dette og nødvendig behandling blir utført.

Generell helse


Vi ønsker å gjøre inngrepet så trygt som mulig. Det er derfor viktig at vi har oppdaterte helseopplysninger. Vennligst gi beskjed om:

veske.png
  • medisiner
  • sykdommer
  • allergier
  • unormal blødningstendens
  • tidligere komplikasjoner i forbindelse med tann-behandling
  • graviditet
  • angst for tannbehandling

Tanntrekking - Informasjon etter behandling

Etter tanntrekking / kirurgisk fjernelse av visdomstann skal du:

 

  • stanse blødningen ved å presse en steril kompress mot såret. Dette tar normalt 20-30 minutter.

  • la såret være mest mulig i ro. Ikke kjenne borti med tungen.

  • ta første smertestillende tablett innen 30 - 45 minutter. Svelges med vann.

  • vente 2 timer med å spise. Tygg maten på motsatt side de første dagene.

  • vente 6-12 timer med å røyke.

  • unngå kraftig munnskylling de første 2-3 døgn.

  • unngå harde anstrengelser (tung løfting, trening, etc.) de første dagene.

  • unngå tannbørsting i operasjonsområdet den første uken. Tennene forøvrig pusses som normalt.

  • skylle munnen med klorhexidinløsning (f.eks. corsodyl) morgen og kveld i 1 uke (kun ved kirurgisk inngrep). Skyll ut tannkremrester før du bruker corsodyl.

Smertestillende tabletter :


Svake smerter: 1 tabl. Ibux 600 mg. tas etter ca. 30 - 45 minutter. Gjenta ved behov med 4-5 timers mellomrom. (Merk: Ikke ta ibux om du er gravid eller har magesår)
veske.png
Moderate smerter: 1 tabl. ibux 600 mg. + 2 tabl. paracet 500 mg. tas samtidig etter ca. 30 - 45 minutter. Gjenta doseringen ved behov med 4-5 timers mellomrom.
(Merk: Ikke ta ibux om du er gravid eller har magesår)
Sterke smerter: 1 tabl. Paralgin forte eller Pinex forte tas etter ca. 30 - 45 minutter. Gjenta ved behov med 4-6 timers mellomrom.
(Merk: unngå bilkjøring ved bruk av paralgin forte / pinex forte)

Det kan forventes noe hevelse og smerter den første uken. Det er anbefalt at du tar smerte- stillende tabletter på følgende måte:

 

Eventuelt :

 

  • I enkelte tilfeller legges en liten tøybit med antibiotikasalve i operasjonssåret. Denne skal normalt fjernes etter 1-2 døgn. Om man ikke klarer dette selv, bør tannlegen kontaktes.
  •  Eventuelle sting skal normalt fjernes hos tannlegen etter ca. 1 uke.

NB! Dersom smertene øker etter 1 - 2 døgn, kan dette skyldes betennelse i kjevebenet. Man bør derfor ta kontakt med tannlegen dersom noe virker unormalt eller om man har spørsmål

Munntørrhet

Spyttets funksjoner


I munnen finnes ulike kjertler som produserer spytt. Selv om man sjelden tenker på det, har spyttet mange viktige funksjoner. Spyttet skal blant annet:

  • fukte slimhinner i munnen slik at vi kan snakke uanstrengt
  • motvirke hull i tennene ved å nøytralisere syrer som kan løse opp tannemaljen
  • starte fordøyelsesprosessen ved å lette tygging og svelging 
  • rense munnhulen og motvirke utvikling av sopp og bakterier

Årsaker til munntørrhet


Dersom spyttkjertlene produserer for lite spytt, vil man kunne oppleve dette som munntørrhet. Den vanligste årsaken til munntørrhet er bivirkninger fra ulike legemidler. Dette kan for eksempel gjelde medisiner mot høyt blodtrykk, depresjon, astma og allergi.
Kreftpasienter som blir bestrålt mot de store spyttkjertlene, vil kunne oppleve at spyttproduksjonen reduseres betraktelig.
Videre vil enkelte sykdommer som blant annet diabetes, revmatisme og Sjøgrens syndrom også kunne medføre munntørrhet. Det er imidlertid også viktig å være klar over at flere opplever redusert spyttproduksjon med økende alder.

Konsekvenser av munntørrhet


Munntørrhet kan ofte medføre at man våkner om morgenen og er ubehagelig tørr i munnen. Mange får også avbrutt søvnen på grunn av behov for å drikke i løpet av natten. For de som har proteser (gebiss) kan det være vanskeligere å få disse til å fungere.
Om man produserer lite spytt, kan slimhinnene bli mer såre, og snakking, tygging og svelging kan føles ubehagelig. Samtidig vil smaksopplevelsen av mat og drikke reduseres.
Munntørrhet kan føre til økt risiko for hull i tennene, tannkjøttssykdommer og soppinfeksjoner i munnhulen. Mange vil også kunne oppleve dårlig ånde som et resultat av redusert spyttproduksjon.

Råd ved munntørrhet


Dersom man mener munntørrheten kan skyldes medisinbruk, bør lege kontaktes. Av og til kan en endring i doseringen eller å bytte til andre legemidler, redusere munntørrheten.


Det finnes flere måter å redusere eventuelle plager ved munntørrhet.

Man bør:

tannbørste.png
fluor.png
eple.png
kalender.png
  • fokusere på godt renhold for å unngå hull i tennene. Ikke glem rengjøring mellom tennene. Godt renhold vil i tillegg kunne virke forebyggende mot tannkjøttssykdommer og dårlig ånde.
  • bruke ekstra fluor. Dette kan for eksempel gjøres ved fluor sugetabletter eller tyggegummi med fluor. I tillegg til å styrke tennene med fluor, vil tygging eller suging stimulere spyttkjertlene til å produsere mer spytt.
  • Sugetabletter og tyggegummi som også inneholder xylitol har en god evne til å øke spyttproduksjonen.
  • Tannklinikken eller apoteket kan komme med gode anbefalinger. 
  • unngå småspising mellom måltidene og redusere sukkerinnholdet i kosten. Drikk vann.
  • gå hyppigere til kontroll hos tannlege eller tannpleier slik at utvikling av hull kan oppdages tidligere. Man får også mulighet til grundigere tannrengjøring og tennene kan behandles med effektiv fluorlakk.

 

 

Mange vil også ha nytte av lindrende produkter som fukter slimhinnene. Disse er å få tak i på apoteket eller hos tannlegen.

For protesebrukere er det svært viktig å holde innsiden av protesene rene for å unngå sopp- dannelse. Det er også viktig med grundig, men skånsom rengjøring av slimhinnene i munnen.

Støtte til tannbehandling


Det er tannlegen som vurderer om man har krav på støtte til tannbehandling på grunn av munntørrhet. Reglene sier at det ytes stønad til tannbehandling i de tilfeller der munntørrhet på grunn av medisinbruk eller sykdom har ført til økt kariesaktivitet. Merk at munntørrheten må dokumenteres over tid, minimum ett år.


Om man har svært høy kariesaktivitet kombinert med svært lav spyttproduksjon, kan man likevel gjøre unntak fra observasjonstiden på ett år.

Kjeveleddsproblemer

kjeveledd.png

Mange pasienter, og da særlig kvinner, opplever at de får problemer med kjeveleddene. Problemet kan starte i selve leddet, eller komme som følge av problemer med tenner eller tyggemuskulatur.


Et av de vanligste symptomene er klikking fra kjeveleddene ved gaping, noe som over tid kan gi sjenerende lyder ved spising. Også skrapelyder fra leddene kan oppleves som plagsomt.


Noen opplever at kjeven “låser seg”, så en ikke kan gape fullt opp. Andre opplever at kjeven går lett ut av ledd og at munnen låses i åpen stilling. Atter andre plages av smerter, enten fra selve leddet, eller fra hode, nakke eller kjevene.


Det kan være mange grunner til at slike leddplager oppstår. De kan ofte oppstå akutt, men kan også være senvirkninger etter tidligere skader.


Skader i selve leddet kan f.eks. gi arrvevsdannelser som kan resultere i klikkelyder.


Langvarig og kraftig gaping kan noen ganger gi forskyving av en liten bruskskive som ligger inne i leddet. Dette kan medføre klikking ved gaping. Over tid kan dette resultere i låsing av kjeven og redusert gapehøyde.


Også tannpressing /gnissing kan gi slike problemer over tid. Mange kan i tillegg få smerter i hode og nakke som følge av dette. Det kan ofte være vanskelig å se årsaken til smertene, fordi mange ikke er klar over at de gnisser tenner. Ofte blir de ikke oppmerksomme på dette før tannlegen informerer om det. Det kan derfor være lurt å spørre tannlegen om forhold rundt tennene kan ha sammenheng med smerter i hoderegionen.


Ved å gi råd og god informasjon, kan tannlegen gjøre pasientene bevisst på selve problemet, og årsaken til at dette kan ha oppstått. I mange tilfeller er dette, samt enkle øvelser, nok til å redusere problemene eller forhindre at de forverrer seg. I andre tilfeller benytter man seg av bittskinner i plast for å avlaste kjeveledd eller muskulatur. Kun i sjeldne tilfeller er tannregulering eller kirurgi nødvendig for å møte problemer i kjeveleddet.